BIR + Krokeide VGS = relevant praksisplass
Denne høsten og vinteren har fire elever fra Vg3 Dataelektronikerfaget vært i praksis hos BIR, fordelt på to perioder. Så kommer jo spørsmålet; «Hvor er relevansen mellom elektro og BIR?» Svaret er veldig enkelt: BIR ønsker at kundene som vil kvitte seg med elektronikk skal møte kompetente medarbeidere som kan gi god service og gi gode råd for hvordan elektronikken skal håndteres på best mulig måte – både der og da, men også i etterkant.
En dag på Espehaugen
Vi møter våre to praksiselever, Emil og Magnus, en tidlig morgen på BiR miljøpark på Espehaugen. Her leveres avfall i alle kategorier, og gutta sin jobb er å betjene EE-mottak hvor elektronisk utstyr blir levert. Dagen starter med å gå gjennom alt som ble levert inn dagen før. – Vi ser etter ting som kan bli reparert og gjenbrukt, sier Emil. – Vi har arbeidsdag fra 9-15 og dagene varierer veldig. Noen dager er det veldig hektisk og andre dager roligere. Vi ser jo mye forskjellig, og det er spennende å følge med på hva folk kommer med. Og det er jo en del kundekontakt, det er kjekt å snakke med folk og noen slår gjerne av en prat om sier «nå har vi opprydning i garasjen» osv.» Mange spør også hvor ting skal kastet og OM dette kan kastes. Da er det fint å ha blitt såpass trygg i jobben at vi kan gi de god veiledning, sier Emil. Magnus forteller om en episode for noen dager siden hvor noen bare hadde hivd masse greier opp i en eske. Da dette skulle tømmes ut, fløt det batterier over alt. – Dette skapte litt frustrasjon, men jeg lærte mye av situasjonen. For det første at jeg klarer å forholde meg rolig ovenfor kunden. Og for det andre: ikke få folk til å tømme esken sin selv! Nå sjekker jeg først hva som er oppi og tar imot, slik at jeg kan ta ut batterier og annet avfall som skal i bestemte kasser slik at det blir sortert korrekt.
Utfordringen med denne jobben er jo at man er mye ute, så dersom det er lite å gjøre er vi mye i ro, og da blir det kaldt. Heldigvis har vi blitt utstyrt med gode klær så vi slipper å fryse, sier Magnus.
Magnus og Emil har vært i praksis på Espehaugen siden 4. mars og har siste dag 12. mars. Deretter skal de være en uke på verkstedet til BiR, hvor de får mulighet til å teste, skru og fikse på de tingene de har satt til side. – Det har vært veldig trivelig så langt. Noe av det kjekkeste er å se hva folk faktisk kaster, mye at det har en stor verdi og kan brukes og selges på nytt. Vi må ofte ta en kjapp vurdering om dette er boss eller om det kan brukes igjen, sier Emil.
– Overraskende mye elektronikk som kastes
Emil og Magnus legger ikke skjul på at de er overrasket over MYE elektronikk som faktisk kastes. – Noe av utfordringen med det vi får inn, er ikke nødvendigvis at det er gammelt og ødelagt, utfordringen er at det dessverre har blitt oppbevart feil. For eksempel at det er skittent, har rustet eller har fått fukt i seg. Da er det vanskelig å reparere i etterkant, sier Magnus.
Det folk gjerne ikke tenker på, er at veldig mye teknisk utstyr har kabler på seg. Mye av det kan brukes igjen selv om selve utstyret er ubrukelig kan kablene gjenbrukes, tilføyer Emil og fortsetter: – Hvis vi tar gamle høyttalere som et eksempel, så har noen av de en «gammeldags» plugg som gjør at vi ikke får testet de her vi sitter nå. Da må de gjennomgå testing et annet sted da vi ikke har tilstrekkelig med utstyr her for å teste de tilfredsstillende.
Men en ting vi får testet mens Krokeides utsendte er til stede, er en bærbar DVD-spiller. Guttene leter etter riktig ladekabel, kommunikasjonen går kjapp de imellom og korrekt kabel er funnet. De finner frem sin test-DVD og legger den inni. Og joda, den fungerer som ei kule! Det var både litt nostalgi og jubel å spore hos oss alle tre 😊 Emil skyter inn at de tok en sikring en gang under en lignende testing, men det er bare sånn som skjer.
Lærdom fra skolen
– Vi får god bruk for mye av det vi har lært på skolen: om elektrisk utstyr, hvilke komponenter som finnes og hva som skal til for at dette kan repareres. Det er mye som er mulig å fikse, men mange av de tingene vi får inn er ikke verdt å fikse. Da går det rett i bosset. Vi må av og til ta raske beslutninger på hva som kan brukes igjen, og har blitt ganske dyktige på det etter hvert. I starten var det utfordrende, men nå har vi kommet godt inn i det, sier Emil. Magnus forteller om to speilreflekskameraer som levert inn for noen dager siden, og de kunne umiddelbart se at kameraene i god stand har ganske høy verdi. – Disse skal vi ta med til reparasjonsavdelingen i Møllendalsveien og se om vi klarer å få i stand igjen. De kan nok selges igjen for en god sum.
Dokumentasjon er viktig
Burene de viser frem veies for å dokumentere hvor mye som leveres inn hver dag. – Vi skal rapportere antall kilo som blir levert, i tillegg til hva som leveres. Det er en liten jobb som skal gjøres på det området også. Det er også viktig at vi holder kontrollen på hva som kastes, hva som er brukbart og hva som kanskje kan brukes igjen etter reparasjon, sier Magnus. – Også er det jo et definisjonsspørsmål hva som kan brukes videre, skyter Emil inn.
Mens vi står her blir det levert inn en gammel TV. – Det er nok ikke mulig å få den til å virke igjen, men det kan være noen samlere der ute som synes det er stas med en slik i samlingen sin. Det er jo også en avveining når vi for eksempel får en flatskjerm fra 2006 som trenger å fikses på før den kan brukes på nytt. Det vil kreve litt å få den reparert, og den holder heller ikke dagens standard, med HDMI-utgang. Da er det en vurdering som må gjøres: Er det verdt å fikse denne? Er det noen som vil ha nytte av den?» Vi må også få samtykke fra kundene om at det de leverer kan gå til gjenbruk. Hvis de ikke samtykker, må vi kaste det. Men det er vanligvis ikke et problem, sier Magnus.
Samarbeid Krokeide VGS og BIR
Dialogen mellom BIR og Krokeide VGS startet med en tilfeldig samtale med Pål (pedagog Krokeide VGS) og ansatt hos BIR, og de snakket om at det var mye som kastes som faktisk er brukbart og som kan repareres. – Samarbeidet Krokeide VGS og BIR startet med at vi i forrige praksisperiode hadde to først på BIR som begynte litt med reparasjon. De ville også være her i praksis i neste periode, og da ble det plass til to elever til. BIR har et stort behov for folk som har kompetanse innen elektro for å gjøre denne jobben, både ved mottak og reparasjon, sier Ståle, som er rådgiver BIR Nyverdi, og fortsetter: – Det var et lykketreff at vi fikk kunnskap om Krokeide VGS og Pål og dette prosjektet. Nå skal vi kartlegge hvordan vi skal jobbe videre i forhold til bemanning av kundemottak og den kompetansen de ansatte her skal ha, samt hvilke varer vi skal fokusere på. Vi gjør en del erfaringer nå for å se behovet vi har. Det hadde vi ikke kunnet uten dette prosjektet og vi gleder oss til å dykke ned i tallene. Vi håper å kunne ta dette videre og ha personer med elektro-kompetanse på alle våre mottak. Vi ser også på muligheten for et samarbeid via NAV for å få dette til på en mer permanent basis.
Vi er jo avhengig av at folk faktisk leverer inn/kaster utstyr, samtidig så har vi en opplysningsplikt om at det er ikke alt vi trenger å kaste. Vi har også en rolle som avfallsreddere, men da må vi ha folk ute der kundene møter oss. Dette vil være mulig med de rette personene med de rette forutsetningene. Kanskje elever fra Salg, service og reiseliv kan være gode kandidater inn i en sånn rolle?, sier Ståle.
Ståle oppgir at de har gode erfaringer med å ha elever i praksis, selv om det også krever mye av de som skal følge dette opp. – Dette er jo en arbeidstrening for elevene, og da blir det stilt krav til dem. Denne erfaringen de får er fin å ha med på CV til senere. Vi ser også positivt på samarbeidet i forhold omdømme og det samfunnsansvaret vi som bedrift har, sier Ståle.
Siste dag i praksis
Våre to elever sier det blir litt rart, men likevel skal bli godt å komme tilbake til skolen igjen. – I praksisperioden har vi kommet inn i en rutine og hadde vi hatt mer tid her, kunne vi fått gjort veldig mye mer. Men det skal bli godt å komme tilbake til klassen også, sier Magnus. – Hvis vi sammenligner det vi kan nå med det vi kunne på dag en, så har vi lært mye! Vi fikk masse spørsmål ute i møte med kundene, og de første dagene var det vanskelig å svare på disse. Men vi fikk det godt til etter hvert. Vi har også lært masse om avfall og sortering av dette, tilføyer Emil.
Magnus og Emil har nå vært halve praksisperioden på Espehaugen og halve perioden på verkstedet. – Det som er litt gøy er at vi kjenner igjen mye at det utstyret vi tok imot i første del av praksisperioden. Det er spennende følge prosessen fra det ble levert inn, gjennom testing og reparasjon, til det klargjøres til å gis videre eller selges i butikken. Her har vi testet tingene, for eksempel skiftet støpsel og gjort små justeringer på ting som har blitt levert inn. Vi samlet inn 10 kasser 1083 kilo med elektrisk utstyr de syv arbeidsdagene vi var på Espehaugen. Totalt samlet vi inn 4931 kg med utstyr, mye av det ble kastet. Det er ganske drøyt, sier Magnus.
Krokeide-elevene sier at nye av det vi har fått inn, kan reddes, og at de er overrasket over hvor mye folk faktisk kaster, og ikke minst hvor stor verdi mye av det som kastes har. Det skal ikke så mye til for å fikse mye av det som leveres inn, men folk har gjerne ikke kompetanse eller interesse for å reparere. Det er av og til enklere å bare kjøpe nytt. Noen er også redde for å bli skadet, for eksempel få strøm på elektriske artikler eller kutte seg på sager som ikke virker som de skal. – Det er ikke så lett å spørre kundene hvorfor de kaster ting. Hver ting har gjerne sin historie og sin affeksjonsverdi, sier Emil.
Det er også utfordrende med ting som kastes som ikke er CE-godkjent (EU-standard). Får vi inn ting som ikke er merket, kan det være vanskelig å vite hva vi skal gjøre med det. En tendens vi ser er at folk kaster for mye i restavfall, men som egentlig skulle blitt levert inn. For eksempel blinkende solbriller og andre ting som har batteri i seg, men som folk flest kanskje ikke tenker over, sier Ståle, og fortsetter: – I snitt kaster hver innbygger 28 kg elektrisk avfall hvert år. Ca. 60 % av dette fungerer faktisk, eller vil kunne fungere med små grep.
Samhold og vennskap på Krokeide VGS
Magnus og Emil kjente ikke hverandre før de ble elever på Krokeide VGS. Som Emil sier: «Jeg visste ikke at han eksisterte før jeg begynte på skolen». Gutta sier de ble ordentlig kjent og venner på Vg2. – Det har nesten blitt som et ekteskap. Vi trives godt i hverandres selskap, men kan av og til bli litt irritert på hverandre også, sier Magnus.
Før Magnus ble elev på Krokeide VGS, gikk han i arbeidsforberedende trening og fikk vite om Krokeide VGS via Gløde. – Jeg ble motivert til å gå på skole igjen da jeg hørte om tilbudet. Jeg trives kjempegodt og har til og med anbefalt denne skolen til en kompis. Han er elev på Vg2 Datateknologi og elektronikk nå. Det er gjennom LAN-miljøet at jeg har blitt kjent med han. Og det er veldig fint på skolen at vi kan fortsette å dyrke vår felles interesse for rollespill og gaming. Jeg synes lærerne er flinke til å hjelpe på denne skolen, men det er ikke alltid jeg er like god på å faktisk spørre om hjelp. Jeg har jo et ønske om at jeg faktisk skal klare ting selv. Men de gangene jeg ber om hjelp, får jeg virkelig den støtten jeg trenger, sier han.
Emil sin vei til Krokeide var litt annerledes: – Jeg søkte på flere skoler samtidig som jeg søkte på Krokeide VGS. Og heldigvis fikk jeg plass! Det var egentlig mamma som gjorde meg oppmerksom på dette tilbudet. Jeg stod i en situasjon hvor jeg manglet utdanning og hadde egentlig kun Vg1 fra før. Jeg har vært så heldig å få hybel på skolen, og uten botilbudet hadde jeg nok ikke klart dette. Jeg vil rose de på miljø for alle aktivitetene de setter i gang. Selv om jeg trives veldig godt her, skal det bli skikkelig digg å bli ferdig med skolen nå om noen måneder! Nå er jeg klar for neste kapitel, sier han.
Bilder: BIR/Krokeide VGS
