Vg1 Elektro booster undervisningen
Vg1 Elektro booster undervisningen
Visste du at elevene på Vg1 Elektro og datateknologi lager sin egen høyttaler på vårsemesteret som de får til odel og eie? Vi blir imponert hvert eneste år av kreativiteten og jobben elevene og lærerne legger ned i dette prosjektet. Men hvordan startet hele dette booster-eventyret, hvor kom ideen fra og hva lærer elevene egentlig i prosessen? Vi tok en prat med Stig og Einar, som er boosterens pappa og pappa om vi kan si det sånn.
Den første boosteren
- Elevene våre bygget tidligere år en høyttaler som ble kjøpt som byggesett fra en produsent på Sørlandet, sier Stig og fortsetter: «Digi-Booster», som denne het, var drevet av 230V og måtte tilkobles strømnettet, samt at lyden måtte kobles via «MiniJack». Denne produsenten bestemte seg plutselig for å legge ned, slik at høyttaleren ikke lenger var mulig å kjøpe. Da bestemte vi oss for å lage et eget prosjekt, sier Stig.
Mange interne gode krefter tok tak, og et av målene var å selv lage et bedre prosjekt enn det vi hadde kjøpt tidligere. Det ble lagt opp til blant annet batteridrift, bedre lyd, og etter hvert Blåtanntilkobling. Prototyper av kort og kasser ble produsert, kretskort fra Kina ble bestilt og vi fikk til et samarbeid med en lokal bedrift som kunne fabrikkere trekassene. Og i skoleåret 2018/2019 var vi klare til å sette i gang!
Hva er egentlig «booster»-prosjektet?
Det kan være greit med en liten forklaring på hva høyttaleren eller boosteren faktisk er:
- Boosteren er et kabinett med høyttaler, batteri og forsterker integrert i en samlet enhet. Formålet er å lage en god høyttaler som ser bra ut, er trådløs og flyttbar. Og elevene beholder den selv!
- Arbeidet med Boosteren består av plassering og lodding av komponenter, kobling, liming av tre kabinett samt arbeid med oppmerking, boring og filing på tre, pleksiglass og aluminium. I tillegg skal elevene innom 3D-printing, lære om ulike komponenter i Boosteren og faget, samt svare på noen oppgaver. Det skal også utføres kontroller, tester og målinger både underveis og når produktet er ferdig.
- Arbeidet er delt opp i moduler, og kretskortet består av syv deler som ferdigstilles i rekkefølge. Hver del testes og dokumenteres, før neste del påbegynnes. Når kretskortet er ferdig og fungerer, begynner vi på høyttalerkassen. Da skal det velges design og utførelse nokså fritt, men innenfor visse rammer.
Prosjektet har utviklet seg en del på disse årene. - Prosjektet evalueres både underveis og etter hvert skoleår. Det kan komme nye ideer, nye rammevilkår og også tilbakemeldinger fra elever og lærere. Kretskortet har blir videreutviklet hvert år siden starten, og trekassen har også blitt modifisert underveis. Vi er avhengig av en del komponenter og deler, og i noen grad har tilgangen på disse endret seg, noe som har medført endring i design osv, sier Einar.
Læreplanmål, resultat og avslutning
YFF-faget (yrkesfaglig fordypning) er ulikt andre programfag ved at det ikke er utarbeidet kompetansemål. Føringene er at faget blant annet kan benyttes til arbeid under ett eller flere programfag på Vg3 eller Opplæring i bedrift -nivå.
Den første delen av faget blir brukt til blant annet Arbeidsliv, Utdanningsmuligheter, PC-bruk, verktøysbruk og annet nyttig stoff. Boosterprosjektet fyller perioden februar-juni.
Boosterprosjektet henter ned tema fra Vg3 Data & Elektronikk, forenklet til Vg1 elevenes kunnskap og ferdigheter.
Underveis i Boosterprosjektet skal elevene levere inn dokumentasjon på utført arbeid, med målinger på kretsene.
Etter endt byggeprosjekt skal det leveres inn en fyldig rapport. Denne skal dokumentere arbeidet som er gjort, og skal inneholde både tekst, bilder og målinger. Veldig mye av rapporten kan elevene hente fra det som de har levert i oppgavene.
Rapporten bør også inneholde eventuelle utfordringer, beskrivelse av lette/vanskelige ting og oppgaver. I tillegg ber vi elevene om å fortelle hva de evt lærte, hva som var kjekt, hva de synes kunne vært gjort annerledes osv.
Lærere som heier - elever som stråler
- Prosjektet har så langt vi kan se klart å motivere alle. Det gjelder ansatte, både lærere, assistenter, miljø, og ikke minst elevene, som tross alt er det viktigste. Vi tror vi merker det fordi vi ser at elevene “finner seg i" både teori og innleveringer når de ser målet om videre bygging, og en ferdig høyttaler i enden av faget. Vi opplever at de fleste har det kjekt, blir mer selvstendig, får prøvd sine kreative sider, samtidig som at dette er en læreprosess, sier Stig.
- Vår opplevelse er at elevene finner dette prosjektet spennende, utfordrende og lærerikt. Vi ser elever som borer for første gang, eller maler for første gang, eller generelt har lite erfaring med verktøybruk. Vi ser også elever som kan «skinne» fordi de nettopp kan slike ting, eller er flinke å tegne 3D eller andre ting, sier Einar.
Det har blitt produsert noen «booster-babyer» disse årene, og det vekker jo nysgjerrigheten på om pappaene, Stig og Einar, har en favoritt blant alle disse?
- Oi, det er vanskelig for det er så mange bra, sier Stig, og fortsetter: - Men jeg husker en Booster med gitarstrenger over åpningen, en som hadde «kaktus» som volumkontroll, en som var malt skinnende med gullknapper og «bling», en som var belagt med nydelig ask-folie, en som ser ut som en Svampe-Bob, en som ser ut som et yatzy-spill…Jeg kunne fortsatt lenge, sier Stig.
Og hva med Einar sine favoritter?
- Det har vært så utrolig mange gode, hvert år så dukker det opp unike der kreativiteten virkelig har sluppet løs. Allerede første året så hadde vi en som elsket bilen Ford Mustang. Han fikk tak i lakkfargen og lakkerte fronten i denne. Den ble veldig stilig. Jeg har også lært mye av elevene gjennom deres kreativitet, for eksempel en ble først malt rød, deretter svart og så noe jeg ikke visste hva var. Det het krakeleringsmedium. Det fikk det svarte laget til å sprekke opp og det røde kom frem. Jeg ble veldig imponert. Men som Stig sier dette er bare dråpe i havet av alle det gode idene elevene har, sier Einar.


























